Den islamske bokflommen


Årene etter 11. september 2001 er det hvert år kommet en rekke bøker om islam, og i høst og vinteren 2005/2006 har vi fått en rekke nye titler om emnet. Noen av bøkene fra ifjor var "Islam. Tradisjon, fundamentalisme og reform" av Kari Vogt, "Koranoid", av pseudonymet Erik Bakken Olafsen, og "Min hellige krig" av Nazneen Khan-Østrem. På nyåret kom en bok av Oddbjørn Leirvik, "Islam og kristendom: konflikt eller dialog?" , denne skulle egentlig ha kommet i desember, men ble noe forsinket. Den siste boken i denne omgang kom i februar/mars i år, og er skrevet av den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali, og bærer tittelen "Krev din rett". 


Øvelsen i å sammenligne disse bøkene minner en på utrykket "å sammenligne epler og bananer," da de i liten grad handler om de samme temaene. Den eneste rendyrkede boken om Islam her er skrevet av Vogt, boken til Leirvik handler om den kristen muslimske (og i stor grad også den jødiske) dialogen. Han tar for seg dialogen i historisk perspektiv, og i dens moderne form. "Koranoid" er en skjønnlitterær bok som prøver å kommentere samfunnsforhold og "Min hellige krig" handler om hvordan muslimske ungdommer opplever hverdagen sin i vesten. Boken til Ali er et angrep på islam, så vel som en innføring i vestlige lands forsøk på integreringen av muslimer. Den prøver å være alt de overstående bøker er, nemlig en bok om islam, og muslimer, om vesten, kommentar på integrasjonspolitikken og et kritisk blikk på dialogen. I tillegg prøver den å gjøre det på 218 sider, det må nesten gå galt. 


Disse bøkene ligger på ytterpunktene i en rekke akser, som det kan være nyttig å se på i den sammenhengen. En av disse aksene er dialog, her kan det virke som Ali og Leirvik ligger på hver sin ytterkant. Dialogen Ali snakker om bærer mer preg av diktat, mens respekten for "Den andre" er sentral i Leirviks tekster og det preger i sin tur hans syn på dialogen.  Nå skal det sies at Leirvik ikke bare er positiv til islam, og han kommenterer en rekke problemområder man må ta innover seg. Forskjellen her ligger i at Leirvik har et diversifisert bilde av virkeligheten, mens Ali virker veldig tendensiøs. Det skal imidlertid sies at Ali iblant i bisetninger hentyder positive aspekter ved islam og muslimer, men i neste setning slår hun til med storslegge den andre veien og ødelegger det inntrykket. Ali skal imidlertid ha ros for at hun lar stemmer hun ikke er enig med komme til orde også, deriblant professor Karen Armstrong. De andre bøkene ligger imellom disse på denne aksen, med Vogt og Khan-Østrem plassert et sted i nærheten av Leirvik, med den samme grunntanken om respekt og toleranse, og "Koranoid" egentlig litt malplassert nær Ali. Grunnen til at jeg synes den blir litt malplassert er at Olafsen jo ikke snakker om dialog, og det føles litt urettferdig å tvinge ham inn i denne aksen, men plasseringen skyldes egentlig det "pasient-synet" han bruker or å vise frem muslimer og deres forhold til storsamfunnet, noe som ikke akkurat gagner dialogen.  


Tilbake til "krev din rett", det er interessant at Ali hele veien velger en "vi" form når hun snakker om muslimer, man kan spekulere i om det er for å øke kredibiliteten ovenfor ikke-muslimske lesere. En stoler så mye enklere på en kritikk som kommer "innenfra", mediene har ikke gjort det bedre når de kontinuerlig refererer til Ali som "den nederlandske muslimske parlamentarikeren". Hun melker jo det med at hun er frafallen for alt det er verdt, Det underliggende budskapet er: "Jeg har vært muslimsk, jeg vet hva jeg snakker om." At hun er en frafallen muslim er nå så sin sak, men da må man være konsekvent og ikke snakke "på vegne av" muslimer slik Ali gjør. Det skaper hardere og tøffere fronter, og gjør at de delene av hennes kritikk som kan være berettiget mot muslimer ikke godtas. Ingen, hverken muslimene eller storsamfunnet, tjener på den polariserte debatten Ali dermed legger opp til.  


En annen akse man kan bruke er seriøsiteten. To av bøkene er fagbøker, selv om de har stor allmenn appell også, nemlig bøkene til Vogt og Leirvik. Sammen med kritikken fra Ali havner de på et ytterpunkt i aksen. Boken til Olafsen, som er en skjønnlitterær bok, forsøker å behandle et alvorlig samfunnsspørsmål, men mislykkes med dette i stor grad og havner i den andre enden av skalaen. Khan-Østrem er vanskelig å plassere på aksen, da boken hennes er en helt annen type litteratur, samtidig er det ikke meningen hennes å gjøre annet enn å la muslimske stemmer komme til utrykk. Skal "min hellige krig" plasseres på en slik skala så havner den et sted nærmere midten. 


Angrepene mot pentagon og New York 11. september skapte en enorm informasjonshunger om islam, det har skapt en etterspørsel etter mer og bedre litteratur om islam. En annen av disse aksene jeg nevnte tidligere er informasjon. Disse bøkene har, som nevnt tidligere, vært vanskelige å sammenligne, da de fyller ulike behov. Boken til Vogt gir en forståelse av islam på en måte ingen av de andre gjør. Det forsøker Ali med sin bok også, problemet er imidlertid at hun monopoliserer islam som det hun har opplevd. Der Vogt skaper et helt bilde viser Ali et utsnitt, og insisterer på at det er det islam er, ene og alene. Hun gir masse informasjon, men det blir for tendensiøst. Hun har hatt en rekke uheldige opplevelser, som hun alle som en henger på knaggen "islam". Hun tar opp dette som en problemstilling i det innledende kapitlet, hvor hun sier at hun har blitt beskyldt for å la sine egne opplevelser farge sitt syn på islam. Istedenfor å behandle dette skikkelig så børster hun det imidlertid bare til side. Slik overfladiskhet gjør det vanskeligere å ta henne på alvor, og det skader hennes kredibilitet. Ali skaper et bilde av muslimer som et kollektiv hele, eller rettere sagt hun beskylder islam for å kvele individualiteten, og i samme setning som hun beskylder politikerne i Vesten for å godta dette. Problemet her er egentlig faktuelt. Islam fremmer individuelt ansvar, ikke ulikt det Luther kjempet for mot den katolske kirken. Beskyldningene fra Ali er like korte og bastante som de er feil.  


Khan-Østrem gir et viktig bidrag i denne debatten med å gi unge muslimske stemmer et utløp, men informasjonen om islam i seg selv er bare behandlet tidvis. Det er jo ikke meningen heller, og slik sett er det i tråd med ideen bak boken. Samtidig flytter det henne mot midten av denne aksen. Leirvik på sin side presenterer et vell av informasjon i sin bok, og havner på mange måter på samme ytterpunkt som Vogt her. Olafsen gir et bilde av islam som blir veldig merkelig, fordi vi opplever islam i boken blant annet gjennom øynene på en norsk skipsfarende lege på attenhundretallet. En del av de faktuelle tingene som fortelles i boken om islam er da feil, men samtidig er det vanskelig å vite om det kanskje er ment å være slik fordi forfatteren prøver å skape virkeligheten for sine personer, med alle tilhørende misforståelser. Det blir problemet med en skjønnlitterær bok i denne sammenhengen, man kan vanskelig skille mellom virkeligheten og den skapte virkeligheten. All den tid Olafsen presenteres som en islam ekspert, får man håpe det faktisk er den skapte virkeligheten de feilaktige fakta eksisterer i. Bokens plasserring på aksen blir da i veldig stor grad av om feilinformasjonen er en del av den skapte virkeligheten. Hvis ja, kan ikke boken tvinges inn på denne aksen, men hvis nei, så havner den enda lenger på ytterkanten enn Ali. 
 

Khan-Østrem beskyldes for å bare snakke med folk som fremmer et syn som passer inn i hennes eget verdensbilde. Jeg er egentlig enig i beskyldningene, men mener at premisset som legges til grunn er feil. Prosjektet hennes, slik jeg forstår det, var aldri å gi et totalt og fullstendig bilde av islam, men heller gjenfortelle hennes egen åndelige reise, samt gi et bilde av en muslimsk flora hun mener ikke kommer frem i norsk offentlighet. På diversifikasjonsaksen gjør dette imidlertid at hun havner sammen med Olafsen på en ende av skalaen, og med Vogt og Leirvik på den andre ytterkanten. Olafsen hører egentlig ikke helt til på denne skalaen, da han for så vidt ikke lar noen muslimske stemmer si noe som helst, men problemet er at boken hans på mange måter fyrer opp under de tanker, ideer og fordommer enkelte grupperinger i samfunnet har vis-à-vis islam. Ali befinner seg i denne sammenhengen et sted midt på, da hun selv har et meget fastlåst syn på islam, men det positive er at hun lar andre divergerende syn komme frem i boken også. Disse avfeies imidlertid altfor enkelt, ofte med "jeg vet bedre" holdning.


Leirvik skal gi et bilde av dialogen, og det gjør at det blir veldig naturlig at en rekke ulike stemmer får delta, samtidig utelukker man på en måte de som ikke ønsker dialog, naturlig nok. Men dermed blir på mange måter Vogt den som i størst grad presenterer en flora av ulike stemmer. I kraft av idéen bak boken sin kan hun nettopp la denne floraen bli presentert. 


-Shoaib

Kommentarer:
Postet av: Islam och slaveriet

Slavhandel bedrivs än i dag. Sudan 1998. En representant för den amerikanska biståndsorganisationen CSI avlönar män som hjälpt till att befria slavar ur fångenskap. Dagspriset för att köpa en slav fri är trettiofem dollar.Detta är ett ögonvittnes skildring från slavmarknaden i Djibouti år 1956, nästan hundra år efter det att slavhandelns bannlystes. Man skulle tro att jag har skrivit fel, men det är så sent som 1956. Ronald Segal hänvisar till den i sin bok "Islam´s Black Slaves". Segal är historiker, född och utbildad i Sydafrika. Tidigt blev han en av de viktigaste rösterna mot apartheid. 1960 tvingades han lämna landet. Först 1994 återvände han inbjuden av ANC för att hjälpa partiet i det första demokratiska valet. Han har skrivit flera böcker som betraktas som oundgängliga om Afrikas politiska historia, om Indiens problem, om raskriget och om slavhandeln över Atlanten.I "Islam´s Black Slaves" ger han sig i kast med två uppgifter på en gång. Dels följer han islams historiska utveckling i de olika länderna i Afrika, Europa och Asien. Dels skildrar han slavhandeln i dessa länder.

Postet av: Islam och slaveriet

Pirater i Alger plågade Europa i tre seklerPiratplåga Raiderna av sjörövare från Nordafrika pågick under trehundra år och innebar en omfattande slavhandel. Skräcken satte djupa spår i italiensk mentalitet och enligt Piero Ottoni förlorade italienarna under den tiden sin kärlek till havet. En ny bok tar upp den vita slavhandeln. Av Johannes Salminen

Postet av: Shoaib

Direkte relevant til disse bøkene var det jo ikke, men jeg skal ihvertfall prøve å se om jeg får sett gjennom denne boken, "Islam´s Black Slaves". Har du selv faktisk lest den?

02.07.2006 @ 11:05
URL: http://islam.weblogg.no
Postet av: Garden of the Martyrs

Flere meget interessante bøker.http://www.harpercollins.com/authorintro/index.asp?authorid=20757Christopher de Bellaigue is the author of In the Rose Garden of the Martyrs: A Memoir of Iran.Iran's Islamic Revolution is out of gas, but what has happened to the hostage takers, suicidal holy warriors, and ideologues who brought it about? In this superbly crafted and thoughtful book, Christopher de Bellaigue gives us the voices and memories of these wistful revolutionaries. Mullahs and academics, artists, traders, and mystics: the author knows them as an insider -- a journalist who speaks fluent Persian and is married to an Iranian -- and also as an outsider -- a Westerner isolated in one of the world's most enigmatic and impenetrable societies.The result is a subtly intense revelation of the hearts and minds of the Iranian people -- and what it is to live among them.

Postet av: Shoaib

Høres interessant ut, håper den er bedre og mer utfyllende enn "Reading Lolita in Teheran" som jeg leste for en stund tilbake.

02.07.2006 @ 17:46
URL: http://islam.weblogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/1555122
Den islamske bokflommen

Årene etter 11. september 2001 er det hvert år kommet en rekke bøker om islam, og i høst og vinteren 2005/2006 har vi fått en rekke nye titler om emnet. Noen av bøkene fra i fjor var “Islam. Tradisjon, fundamentalisme og reform” av Ka......

hits Site Meter