Muslimer i norsk regjering?

I valgkampen vil det være mange meninger om hvordan man skal få til en vellykket integrering i Norge. Alle partiledere bortsett fra en vil være skjønt enige om at verdier som toleranse og mangfold er viktige for Norge. Men ord alene vil ikke skape et tolerant og mangfoldig samfunn, ei heller vellykket integrering.
I sommer har det vært en del skriverier på minoriteter i arbeidslivet. Dagsavisen skriver 24. juli om tall som viser at 42 prosent av de arbeidsledige i Oslo er innvandrere. Akhtar Chaudry fra SV skriver 10. august om nødvendigheten av å få minoriteter inn i arbeidslivet, og peker på ulike tiltak man kan iverksette fra statlig hold til å endre den dårlige trenden. Han går langt i å foreslå bruk av kvotering i arbeidslivet for å rette opp i skjevhetene i arbeidslivet. Et utmerket forslag. La oss håpe SVs statsråder gjør nettopp det Chaudry sksisserer, lage en rekrutteringsplan for sine departementer. Forhåpentligvis handler det om rekruttering av minoriteter til arbeid i departementene og ikke generelt i arbeidslivet.

For det er for enkelt med arbeidsmarkedstiltak og praksisplass. Tiden er overmoden for at minoriteter får seg posisjoner i arbeidslivet som er tyngre enn som så. For å få til et integrert samfunn må den reelle makten i samfunnet fordeles mer rettferdig enn i dag. Statsråd Erna Solberg møtte tidligere i sommer mye kritikk for å ha utnevnt tidligere Høyre-statssekretær Osmund Kaldheim til direktør for det nye Integreringsdirektoratet framfor assisterende direktør i UDI, Manuela Ramina Osmundsen. Jeg skal la være å spekulere i hvorfor hun gjorde det, men at det var ødeleggende for integreringsarbeidet er det ingen tvil om.

Et ikke så urimelig krav til den nye rød-grønne regjeringen ville være at de aktivt rekrutterte mennesker med minoritetsbakgrunn til høyere politiske stillinger. Ikke nødvendigvis som statsråd, men det finnes mange stillinger nedover i systemet som i integreringens navn kunne besettes av personer med minoritetsbakgrunn. Faktisk mener jeg at den nye regjeringen ville gjøre lurt i å ansette ikke bare hvilken som helst minoritet men en muslim i politisk stilling.

I dagens samfunn hvor alt handler om terrorfrykt, og islamofobi er mer utberedt enn antisemittisme, ville det vært et genialt sjakktrekk av den nye regjeringen å ansette nettopp en muslim i en slik stilling. Det hadde for det første vært et godt tiltak mot fordommer og fremmedfrykt, og samtidig et godt tiltak for et mer integrert samfunn.


Det hadde ikke vært unaturlig om for eksempel IRN jobbet for en slik ansettelse under valgkampen, eller at norske politikere med muslimsk gjorde det.  Det er ikke uvanlig at ulike miljøer (De kristne, kvinner, de unge eller homofile for å nevne noen) driver aktivt lobbyvirksomhet innad i partiene for å få sine ”representanter” i en utvidet regjeringskabal. Tanken er ikke at den personen kun skal representere den enkelte gruppen, og det er heller ikke tanken nå.


Det bør være unødvendig å peke på hvorfor det er så viktig med profilerte personer med minoritetsbakgrunn. Når FrP skremmer med personer med innvandrerbakgrunn som potensielle terrorrister, så snakker de ofte om norsk ungdom som av ulike årsaker ikke finner seg til rette i dette samfunnet. Disse unge menneskene som vokser opp i Oslo/ Norge bør få et eie forhold til landet. De må engasjeres. De må rekrutteres til ungdomsorganisasjoner, og de bør se at det nytter å engasjere seg, og at man kan komme noen vei uten å være midtsidepike i Dagbladet

Makil


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/184316
hits Site Meter