Del 1 rapport om "Innvandring gjennom Ekteskap"

Faktuelle og metodiske feil begått av Human Rights Service
i rapporten "Innvandring gjennom Ekteskap"

Innledning
17. mai 2005 publiserte Human Rights Service (HRS) rapporten "Innvandring gjennom Ekteskap". Rapporten spiller blant annet på at HRS mener å dokumentere at 74 % av etterkommere av ikke-vestlige innvandrere fra utvalgte grupper som giftet seg i perioden 1996 - 2003 henter en ektefelle fra foreldrenes opprinnelsesland, og at dette er et tegn på at integreringen er feilslått. Dette kan vi lese fra både deres eget sammendrag[1], men også referert i en rekke medieoppslag som for eksempel i Dagbladet og Aftenposten, samt i debattprogrammet RedaksjonEN. I tillegg er alle de konkrete tiltakene som HRS anbefaler på side 75 og 76 tiltak for å motvike tvangsekteskap. Dette er grunner for at jeg anser tvangsekteskapsproblematikken som et av hovedmomentene i rapporten og derfor omhandler dette dokumentet i all hovedsak problemstillingen rundt tvangsekteskap som rapporten omtaler.

I innledningen[2] til rapporten skriver HRS (mine uthevinger):

”For oss i HRS er målet at alle borgere i Norge skal ha de samme optimale muligheter for et godt og fullverdig liv. Skal denne målsettingen ha noen som helst realisme, fordrer det at sentral dokumentasjon er tilgjengelig for det politiske lederskapet, slik at forutsetningene for beslutningsgrunnlaget i norsk politikk stemmer best mulig med terrenget. Å frembringe slik dokumentasjon er denne rapportens formål.”

I tillegg fremheves følgende i margen:

Beslutningsgrunnlaget må stemme med terrenget

Etter å ha fulgt med på hva HRS har sagt om denne rapporten, og skummet gjennom rapporten, kom jeg i tvil om terrenget faktisk stemmer overens med denne rapporten. Umiddelbart syntes jeg at HRS presenterte veldig høye, dramatiske og dystre tall, som kunne tyde på overdrivelse, samt at jeg har vært uenig med HRS ved tidligere anledninger jeg har hørt på dem. Jeg valgte derfor å gå rapporten i sømmene, og etter noen kritiske spørsmål fant jeg flere betenkelige momenter som stiller spørsmål ved rapportens og HRS’ integritet og seriøsitet.

Rapporten inneholder, etter min mening, flere selvmotsigelser og feil av varierende alvorlighetsgrad, som enten tyder på forvrengning av virkeligheten, overdrivelser, udugelighet, inkompetanse, bevisst eller ubevisst underslag av fakta eller en kombinasjon av disse. Etter min oppfatning er det flere forhold i denne rapporten som tydelig viser at HRS ikke har klart å frembringe dokumentasjon som stemmer med det terrenget de ønsker å dokumentere. Dette dokumentet beskriver et utvalg av de metodiske og faktuelle feilene jeg mener er begått under utarbeidelsen av denne rapporten.

Denne dokumentet er forfattet på privat og frivillig initiativ av Athar Akram.
Sammendrag
En av de mest alvorlige feilene jeg mener er begått er den hvor HRS har omdøpt en rekke tall de har kjøpt fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Et av hovedpoengene til HRS at 74 % av etterkommerne (2.generasjon) som giftet seg har hentet sin ektefelle fra sitt opprinnelsesland, og at dette er en høyere andel enn for de som innvandret (1. generasjon) til Norge. Dette er derfor et tegn på at integreringen er en fiasko, mener de. Problemet er at HRS aldri kjøpte tall fra SSB som sier hvor mange som har giftet seg i sine opprinnelsesland. De kjøpte tall som sier hvor mange som giftet seg i utlandet. Dette inkluderer altså både de som gifter seg i Danmark, England og andre land som de ikke stammer fra, men HRS omtaler og analyserer alle slike ekteskap som inngått med en i opprinnelseslandet. Dermed blir tallene for ekteskap i opprinnelseslandet høyere i rapporten enn det de virkelig er.

Et annet alvorlig moment er hvordan HRS skjønnhetsmaler ”nydanskenes” opplevelser av det danske regelverket knyttet til innvandring gjennom ekteskap og hvordan reglene fungerer i praksis. HRS tar knapt opp noen negative trekk med de nye reglene, og de refererer til et dansk forskningsprosjekt som de tar til inntekt for at reglene fungerer slik de er tiltenkt. Men selv om den rapporten de refererer til tar opp en rekke problemstillinger som er knyttet til de nye reglene og hvordan ”nydanskene” opplever dem, blir ikke de eller andre problemstillingene nevnt. I og med at rapporten til HRS er et dokument til både myndigheter, politikere og offentligheten i forsøk på å iverksette en rekke av de tiltakene som er iverksatt i Danmark, mener jeg at HRS også plikter til å referere til de negative erfaringene for å gi politikerne et korrekt beslutningsgrunnlag. Dette er ikke gjort, og HRS har heller kun omtalt de nye reglene som noe som "nydansker" støtter. Dette mener jeg er en mangel i forhold til de demokratiske spillereglene, og det blir ikke særlig bedre av at det er nettopp mangelen på demokrati blant de ikke-vestlige som er en av HRS' store bekymringer. De burde derfor gå frem som et bedre eksempel enn som så.

HRS anser ekteskap mellom en med innvandringsbakgrunn og en i sitt opprinnelsesland som ”dårlig” integrasjon, mens ekteskap mellom en med innvandringsbakgrunn og en som er bosatt i Norge som bedre integrasjon (men enda bedre om det er en etnisk norsk person). Men statistikken inkluderer ikke de som lever som samboere (som må være et tegn på virkelig god integrasjon, og i slike tilfeller kan jo heller ikke tvangsekteskap heller være med i bildet), noe som er en feilkilde i analysen og konklusjonen som følger statistikken. Jeg mener at analysen er feilaktig, i og med at hele samlivsspekteret ikke blir inkludert. Statistikken undertrykker dermed "positive integreringskrefter", noe som gjør at både analysen av tallene og konklusjonen ikke blir korrekt. Konklusjonen av en slik skjev statistikk er jo forhåndsdømt til å være at integreringen er feilslått, selv om det ikke er en selvfølge i terrenget som forsøkes å dokumenteres.

De som har regnet på tallene i rapporten har, over tid, begått en gjennomført regnefeil ved operasjoner som er så simple og banale som gjennomsnittsregning, noe som også påvirker analysen og konklusjonen. Det er mulig å regne seg frem til noen av de korrekte tallene, da hele tallgrunnlaget for utregningen er inkludert i rapporten. Men det er også mange tall hvor kun det utregnede resultatet presenteres, og dermed kan man heller ikke måle feilmarginen for de andre tallene.

Flere av disse manglene og feilene gjennomsyrer rapporten, noe som gjør at det ikke bare må stilles spørsmål til dens troverdighet og integritet, men også til HRS’ arbeidsform, kompetanse og måten de håndterer, behandler og presenterer statistikk og fakta. Dette er noe offentligheten har interesse av å sette søkelys på. Ikke bare fordi arbeidet HRS utfører er finansiert direkte over statsbudsjettet (2 millioner kroner fra 1. januar 2005[3] (se også her) og 1,1 millioner i 2003), men også fordi de søker å påvirke de politiske partiene til å innføre radikal politiske endringer basert på en rapport med så mange åpenbare og til dels alvorlig mangler og feil.

Omdøping av kategorier
Første del av rapporten inneholder statistikk[4] over hvem første- og annengenerasjons innvandrere gifter seg med. HRS har valgt ut 16 befolkningsgrupper som de har bestilt tall fra SSB om. De tar for seg 13 755 nyinngåtte ekteskap[5] som ble inngått i perioden 1996 til 2003. Disse ekteskapene blir kategorisert på de 16 landene, kjønn, generasjon og de 4 kategoriene nevnt under (mine uthevinger).

1)         Ekteskap hvor ektefellen er hentet fra opprinnelseslandet
2)         Ekteskap hvor ektefellen har samme landbakgrunn, men allerede bosatt i Norge
3)         Ekteskap hvor ektefellen har en annen enn norsk eller samme landbakgrunn som en selv, men   bosatt i Norge [6]
4)         Ekteskap hvor ektefellen har etnisk norsk opprinnelse

Disse kategoriene er å finne igjen i følgende tabeller: Tabell 3 side 13, tabell 8 side 21, tabell 17 og 18 side 30, tabell 20 side 33 og tabell 21 side 34. Tallene basert på kategori 1 er analysert og/eller behandlet i følgende tabeller: tabell 4 side 16, figur 1 side 17, tabell 9 side 22, tabell 13 side 24 og figur 3 side 25. I tillegg finner man en utlisting på side 14.

Etter å ha sett denne inndelingen satt jeg igjen med følgende spørsmål:

Hvor blir det av de som gifter seg med mennesker som er bosatt i for eksempel England, India (om man selv ikke stammer fra India), Pakistan (om man selv ikke stammer fra Pakistan), Sverige eller et hvilket som helst annet land som man selv ikke stammer fra? Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet er nettopp fordi jeg kjenner og / eller har hørt om flere individer i Norge som har inngått slike ekteskap. Et eksempel er Jaweria Tariq, som i følge artikkelen giftet seg med en brite for 3 år siden, altså i 2002. ”Hvor finner jeg henne i statistikken”, tenkte jeg?

Jeg sendte så en e-post til HRS (23.juni) hvor jeg blant annet skrev følgende etter å ha listet opp den kategoriseringen de bruker i rapporten:

"Jeg lurer på hvor det blir av de som gifter seg med noen som fra før av er bosatt i et helt annet land.? Som for eksempel England, Sverige, Danmark, etc... Er de ikke med i statistikken i det hele tatt?"

Rita Karlsen fra HRS svarer meg den 21.juli etter at jeg purret på svar den 8.juli. Svaret er noe forkortet.

"Hva gjelder de ulike kategoriene så følger disse av SSBs definisjoner, som følger reglene for registrering. Hva gjelder bosatte i et "annet land" fanges disse opp i statistikken ved at de ikke er bosatte i Norge.(...)"

og jeg blir henvist til SSB for nærmere informasjon. Jeg sender ny e-post (den 25. juli) til HRS hvor jeg blant annet skriver:

"Du sier at de som er bosatte i et annet land fanges opp ved at de ikke er bosatte i Norge. Men i følge statistikken deres har dere ingen kategori som sier "de som ikke er bosatte i Norge". Av de som ikke er bosatte i Norge er det kun de som henter ektefellen fra opprinnelseslandet. (...) Jeg henviser til for eksempel Tabell 3 på side 13 i den nye rapporten deres, hvor disse kategoriene er nevnt.
Vil det si at denne gruppen ikke er tatt med i statistikken?”

Svaret på dette spørsmålet kommer samme dag og er gjengitt i sin helhet:

"De som henter ektefellen i utlandet søker familiegjenforeningen, derved kan ekteskapstallene kontrolleres opp mot familiegjenforeningssøknadene for ektefelle (hos UDI)."

Jeg sendte derfor en e-post til SSB, hvor jeg henviste til e-postsamtalen med Rita Karlsen i HRS.

Jeg fikk følgende forkortede svar tilbake (mine uthevinger):

"SSB opererer med følgende kategorier i forhold til den statistikken som Human rights brukte:

1) person som gifter seg med en person uten innvandrerbakgrunn ('norsk', men kan også være en person som f.eks. har en utenlandsfødt forelder fra hvilket som helst land)
2) person som gifter seg med person med samme landbakgrunn som seg selv, bosatt i Norge ved ekteskapets inngåelse
3) person som giftet seg med person med innvandrerbakgrunn men med annen landbakgrunn enn seg selv, som var bosatt i Norge ved ekteskapets inngåelse
4) person som giftet seg med en person bosatt i utlandet ved ekteskapets inngåelse."

Her går det tydelig frem at det kun finnes en enkel kategori for ekteskap hvor den ene parten er bosatt i utlandet, nemlig kategori nummer 4. Og denne kategorien omhandler alle slike ekteskap, ikke bare de ekteskapene som er blitt gjort med en person som er bosatt i det landet man selv stammer fra.

Ut fra dette kan man stille en av to konklusjoner:

a) HRS har filtrert ut de ekteskapene hvor ektefelle ikke var bosatt i herboende ektefelles opprinnelsesland. Det vil uansett medfører at prosentregningen deres ikke stemmer, da de ville ha delt alle tallene på et mye lavere tall, i og med at de som er filtrert bort ikke er med i regnestykket

b) De har brukt tallene SSB leverte dem som merket som antall "ekteskap inngått med noen i utlandet", og omdøpt den til "ekteskap inngått med noen i opprinnelseslandet".

Jeg sendte så e-post til SSB for å finne ut hva som har skjedd. Deres respons er følgende (uthevelsen er min):

"I det tallgrunnlaget som HRS fikk fra SSB, er kategoriene som jeg har listet de opp benyttet. De har ikke filtrert ut personer som giftet seg med noen fra opprinnelseslandet. Her er kategorien person ikke bosatt i Norge (utlandet), og de kaller denne opprinnelseslandet."

Det vil med andre ord si at stiftelsen HRS har bestilt og betalt et tallmateriale fra SSB, hvor de har omdøpt en rekke tall fra "person som giftet seg med en person bosatt i utlandet ved ekteskapets inngåelse" til "person som har giftet seg med en person som er bosatt i opprinnelseslandet ved ekteskapets inngåelse". Til tross for mine 2 skriftlige henvendelser har de enten ikke sett spriket i deres egen statistikk (noe som burde være usannsynlig, grunnet den enkle fremstillingen av problemet, deres egen referanse til den opprinnelige kategorien, jmfr mitt første svar fra Rita Karlsen og at de bevisst må ha omdøpt kategorien), eller så har de sett den, men ikke benyttet de 8 ukene som er gått siden vår siste e-post kontakt til å opplyse offentligheten om denne feilen som de bevisst eller ubevisst har begått.

I den delen av rapporten som omhandler hovedstatistikken primært[7] finnes tekststrengen "opprinnelsesland" 73 ganger. Det vil si et snitt på 2,5 ganger per side. På de samme sidene refereres det refereres til "utland" kun 2 ganger. Ser man på hele rapporten under ett er tallene 126 og 9, noe som gir et snitt på ca 1,7. Dette tyder på at det ikke er snakk om en feil med få konsekvenser, men en feilsituasjon som gjennomsyrer store deler av rapporten generelt, og hovedstatistikken spesielt.

Flere av konklusjonene og analysene i rapporten går derfor langt ut over det tallene kan gi grunnlag for, da den stadig vekk analyserer tallene som om de omhandler personer som har giftet seg i opprinnelseslandet, mens tallene egentlig omhandler de som har giftet seg med noen som var bosatt i et annet land enn Norge i det man inngikk ekteskapet. Her kan det med rette argumenteres med at langt de fleste har nok giftet seg i sitt opprinnelsesland, men det er likevel en signifikant faktor som ikke bør glemmes i dokumentasjonen av terrenget. Mitt inntrykk er forøvrig at det inngåes stadig flere ekteskap blant ungdom med innvandringsbakgrunn på tvers av de europeiske landegrensene, og er like viktig å kartlegge som de andre kategoriene HRS har satt opp i et perspektiv hva ekteskapsmønster angår. Jeg vil også minne om at statistikken til HRS for 2. generasjon bare omfatter 1231 ekteskap. Dermed vil selv få ekteskap i andre land enn opprinnelseslandet slå kraftig ut andelsmessig, og dermed blir disse ekteskapene signifikante.

Det bør her også legges til at HRS' kategori 4, som omhandler ekteskap hvor ektefelle har etnisk norsk opprinnelse, heller ikke er korrekt om man sammenligner det med kategoriene jeg fikk tilsendt av SSB. De har nemlig definert tallene som person som gifter seg med en person uten innvandrerbakgrunn. Nyansen som ligger til grunn her er at en person som har kun en forelder som er født i Norge, ikke nødvendigvis trenger å være etnisk norsk, men blir definert som en person uten innvandrerbakgrunn.

Merk også at samme omdøpinger er gjort for boka Feminin Integrering, også utarbeidet av HRS.

Utregning av gjennomsnittlig ekteskapsalder
Ved gjennomlesning av rapporten, og enkel prøvesetting av noen av tallene, la jeg merke til at det var noe galt med kunnskapen om gjennomsnittberegning til de som har behandlet dataene de har fått fra SSB. På side 31 finner vi tabell 19 og side 35 finner vi tabell 22. Begge disse tabellene omhandler gjennomsnittsalderen til den "norske" ektefellen, fordelt på opprinnelsesland og årstall mellom 1996 og 2003.

Om en tar for seg den delen av tabell 22 på side 35 som omhandler 2. generasjon menn som har opprinnelse i Pakistan, kan man med det blotte øye se at det er noe som skurrer med det utregnede totale gjennomsnittstallet (21,7). Noen tastetrykk på kalkulatoren viser at det korrekte gjennomsnittet er 22,2 år. Det viser seg at tallet HRS fremviser er et gjennomsnittstall av gjennomsnittet for de 8 årene. De har altså utført følgende regnestykke: (19,9 + 20,4 + 21,3 + 21,3 + 21,7 + 22,2 + 23,5 + 23,2) / 8. Mens det korrekte regnestykket er 18,8 * 19,9 + 18 * 20,4 + 37 * 21,3 + 38 * 21,3 + 54 * 21,7 + 55 * 22,2 + 79 * 23,5 + 76 * 23,2 / (18 + 18 +37 +38 + 54+ 55 +79 +76).

Gjennomsnittsalderen er feil utregnet for samtlige deler av tabell 22 og tabell 19. I tillegg refereres det i teksten til tall som HRS har regnet ut for førstegenerasjon, samt til de 4 forskjellige kategoriene de har inndelt ekteskapene i. Disse tallene er det umulig å sette prøve på, fordi tallmaterialet for de forskjellige årene ikke er opplyst. Men det er all grunn til å betvile de utregnede resultatene, med bakgrunn i regnefeilen som er belyst over. Merk også at denne feilen ikke bare er begått i denne rapporten, men også i Feminin Integrering som også er utarbeidet av HRS. Noe som vitner om at det ikke bare er en feil som er gjort i øyeblikket, men noe som blir gjentatt flere ganger over flere år.

Det kan gjerne motargumenteres med at det bare er snakk om et halvt år i forskjell mellom det reelle gjennomsnittstallet og det virkelige. Men med forutsetning av at ingen har giftet seg før de er 18 år, så er det snakk om et avvik på ca 12 % (avstanden til 0-punktet er 4,2 ikke 3,7). Dette er det største avviket jeg fant i denne tabellen, men man kan ikke utelukke at det er et enda større avvik i de tallene hvis grunnlag ikke er gitt. Merk også at denne feilen ikke gjør at alle tall blir høyere. Gjennomsnittalderen for 2. generasjons kvinner fra Tyrkia blir for eksempel 0,1 år lavere.

Med denne feilen demonstrerer statistikerne i HRS at de mangler elementær kunnskap om enkle statistiske utregninger og begreper. Det å beherske gjennomsnittsregning burde være et minimumskrav for å bli betalt av skattepengene for å lage og analysere statistikk som potensielt kan være et grunnlag for radikal politiske beslutninger.



[1] det står her at 75 % henter ektefelle fra sitt opprinnelsesland, men det skal være 74 % jmfr deres egen rapport

[2] side 6

[3] Merk at vedtaket er fattet fordi HRS "driver målrettet kunnskapsutvikling og ikke på noen måte kan klassifiseres som en interesserorganisasjon". Dette dokumentet bør leses med blant annet dette og rapportens formål, beskrevet på forrige side, i tankene.

[4] også kalt hovedstatistikken i rapporten

[5] det HRS omtaler som familieetablering

[6]  Denne kategorien er bare omtalt som ”annen landbakgrunn” i tabellene. Se side 12 for fullstendig definisjon

[7] fra og med side 8 til og med side 36
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/233321
hits Site Meter